På “Fight Training Weekend” i Sverige

De Japanske instruktørene la stor vekt på hvor viktig det var å gi alt hva man har av krefter på slike treninger, men også i ekte kampsituasjoner.
De Japanske instruktørene la stor vekt på hvor viktig det var å gi alt hva man har av krefter på slike treninger, men også i ekte kampsituasjoner.

Klubben hadde tre deltakere med på samlingen Fight Traning Weekend in Sweden, Gävle-Valbo 26.-28. januar.

SverigeFra Tromsø Karateklubb deltok Bjørn Willumsen, Tommy Ottesen og Elisabeth Knudtzon.

Tommy har levert denne rapporten fra samlingen

For to av oss (Bjørn og Tommy) bød reisen på større forsinkleser pga snøværet i Tromsø, men Elisabeth rakk akkurat fram til første trening fredag ettermiddag. Vi ankom Gävle med tog på kvelden og ble innkvarteret i Senpai Robert Wiklund sin dojo i Valbo (liten bydel, 10 min utenfor Gävle sentrum). Valbo-dojoen består av to treningslokaler som er mindre enn vårt med tregulv, resepsjon, garderober, vektløftingrom, og en avdeling hvor de serverte varm mat og drikke under campen.

På denne samlingen hadde Valbo karateklubb invitert to japanske instruktører som hadde lang erfaring fra fight og som har deltatt på mange kampstevner i Japan og i Europa. I dag driver de for det meste sine egne dojoer, opp til flere hver (8-12 stk dojoer).

Fredag var det en trening som bestod av basic-teknikker som spark/slag og en del andre ting som jeg ikke har full kontroll på siden ikke deltok på denne treningen. Men i følge de andre som deltok, var dette bra. Denne treningen varte i ca 3 timer.

Totalt var det ca 50 utøvere fra 10 årsalderen til godt voksen på 45 år. Det var karateutøvere fra Holland, Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Lørdag startet treningen kl 10 og ble avsluttet ca kl 20.45 på kvelden, kun avbrutt med matpauser og hvile.

Vi trente ikke i dojoen til Senpai, men vi kjørte 3 min ned til en idrettshall som hadde større plass og flere dusjer. Hele denne dagen var veldig mange tunge, svette og innholdsrike teknikker, sparring og kumite derfor husker jeg ikke så mye i detalj av denne dagen. Men det var noen momenter vi snappet opp og som passer inn i vår trening.

De Japanske instruktørene la stor vekt på hvor viktig det var å gi alt hva man har av krefter på slike treninger, men også i ekte kampsituasjoner. De sa videre at en god dommer vil bestandig legge merke til fightere som har god ”spirit” og som ikke gir seg før dommer skriker ”Yame”.

Instruktørene terpet også mye på raske low–kick, slagteknikker og alle disse teknikkene i forskjellige kombinasjoner. Og for å ikke glemme uttrykket som dem maste om hele tiden ”strike/counter attack”. Meningen med dette var vi skulle angrip og motangrep straks motstander prøvede å slå tilbake og alt i forskjellige kombinasjoner i et hardt og raskt tempo (min 2 min).

sverige03Avslutningsvis på kvelden i dojoen ble det servert pølser og leskedrikk. Samme kveld opptrådte en av instruktørene med sang og gitarspill, det var en artig om en minnerik opplevelse for alle tror jeg (jeg selv var i et privat besøk). Tror nok at alle var preget av denne dagen, men det var ikke alle som ga uttrykk for dette (men det var mange som gikk og slepte føttene sakte opp trappene dagen etterpå…).

Søndag var det avsluttende trening med lette teknikker, før vi avsluttet vi med dømming av kamper. Instruktørene viste grundig hvordan kampene skal dømmes, og så måtte alle svartbeltene dømme flere kamper.

Kampene var bare semi-kontakt siden øvelsen gikk ut på å lære seg selve dømmingen. Japanerne understreket flere ganger hvor viktig det var å vise en god spirit i en kamp og ikke gi seg selv om man fikk mye juling eller en skade. Dette fordi dommeren i en kamp har i grunnen stor makt (spesielt i Japan hvor dommerne nesten har like stor heltestatus som selve utøveren). Treningen varte ca i 3,5 timer. Etter dette var campen over og alle begynte på hjemturen.

Som en konklusjon vil jeg si at turen var en stor suksess og i ekte Kyokushin-stil. Vi hadde en fin reise, god og nok mat, tilfredstillende soveplasser og ikke minst kjempeutbytte av å være på en slik weekend. Jeg vil anbefale alle i å delta på neste års camp siden det er veldig lærerikt å møte andre, både i og utenfor dojen og for å lære seg nye ting.