Vi ankommer Stockholms flyplass Arlanda med store forventninger for hva som skal skje denne helgen. I alt skal vi gå gjennom 6 treninger med Shihan Shibata og Shihan Koi. Hvor lenge treningene varer vet vi ikke enda, og når vi blir henta på flyplassen er også litt uklart grunnet været.

En og en halv time etter vi ankommer Arlanda blir vi hentet og får beskjed om at dagens trening er utsatt fordi shihans fra Iran ikke enda var kommet. Flaks tenkte vi fordi vi hadde heller ikke rokke den.

Lørdags morgen begynner trening klokken 07:00, hvor vi stiller uten frokost i kroppen. På bakerste rad kan man føle på stemningen i salen. Mange spente fjes fra mange forskjellige nasjoner har møtt opp for å trene under Shibata og Koi hele helgen.  Eldre som yngre møtes vi på vinterleir i Ockelbo utenfor Stockholm. Dette var vår første trening. Det var en slaks lett oppvarmingstrening og jeg husker jeg tenkte med meg selv at: Nå har vi bare kjørt oppvarming, nå blir det sikkert rå hardt framover, men plutselig satt vi i seiza og takket for treningen. Selv om jeg hadde ventet meg noe mye hardere på morgenen var jeg veldig lettet over at det ikke var mer, jeg var begynt å føle meg litt kvalm på den bakerste rekken fordi frokost var det ikke før klokken halv ni.

Neste trening var klokken 11. Temaet der var kata. Vi gikk alle kataene fra Taikyoko sono ichi til og med Yantsu. De var hard for meg og noen var meget vanskelige, men jeg hermet bare etter ei foran meg med brunt belte og alt gikk bra når de var på telling. Jeg opplevde at plutselig var jeg alene på de to bakerste rekken og di andre hadde satt seg. Det kom en kata som jeg ikke kunne i det hele tatt og jeg måtte sette meg ned.

Treningen klokken 13 var kumite og vi gikk på puter i begynnelsen før vi skulle gå kamp. Det var hardt også fordi her fikk vi kjørt oss. Jeg så for meg at vi kjørte sikkert 20 kamper eller noe sånt, for jeg var ganske gåen på de siste kampene. Så var det mat etter det igjen og vi satt og snakket om at nå var vi kommet i gang, kroppen strittet ikke imot lenger og vi var på god vei inn i leiren.

Noen timer etter hadde vi nok en trening som inneholdt kata, der ble vi delt i to grupper med svartbelter i den ene og brun og ned på den andre. Denne syns jeg var litt uvanlige, for her fikk vær brunbelte ansvar for å lære to og to å gå kataene vi hadde lært tidligere. Her fikk vi en litt større innføring i hvordan de skulle gåes skikkelig. Vi begynte å bli veldig stiv og støl etter denne treninga. Heldigvis var det over for i denne dag, jeg var begynt å bli rimelig sliten.

Morgentreningen etter var kata og vi var truet dagen før om at vi skulle være ute i snøen å trene den, heldigvis var det bare en trussel. Vi endte opp med å gå enda mer kata i grupper og du kunne se at det ikke bare var jeg som var superstiv. Natten hadde ikke vært så god for min del og det var tydelig at jeg var ikke den eneste som slet. Kataene ble halvhjertet og selv om man ville ta i alt man hadde så var man så anstrengt av stive muskler at man bare ikke greide det.

Jeg var i grunn glad for at vi måtte dra tidlig for å rekke flyet, for helt ærlig så er jeg veldig usikker på om jeg hadde klart sistetreningen. Alt i alt var dette en hard helg, men en veldig lærerik. Det var spennende å se så mange folk møte opp til dette og ikke minst møtte vi mange unge som var høyt oppe i gradene. Jeg kan ikke huske noen gang at jeg har vært så gul å blå etter noe som helst. Men en god erfaring, og jeg må si jeg har fått mersmak og håper selvfølgelig at flere vil være med etter hvert for å få litt mer erfaring.

For Tromsø Karateklubb
Camilla Moe (9. kyu)