En tirsdags ettermiddag i begynnelsen av mai samler tretti-førti unger, ungdommer og voksne seg for å lage et dojomesterskap.

Foto: Kenneth Augdal

Dojomesterskap er trening både for deltakere, dommere og arrangementsansvarlige der vi jobber med å forbedre våre respektive roller.

Den yngre garde var best representert, og vi liker jo godt å se det spire og gro i rekkene våre.

Alle som blir med på slike arrangementer, har sine egne, individuelle mål. Et mål er å tørre å stille opp i det hele tatt, og der var det flere som hadde tatt steget. Noe som gledet en skarve barnetrener uhorvelig. I et slikt arrangement kan også noen ha som mål å vinne, mens andre kan se det som en lek der en kan tørre å blottstille seg mer enn på andre mesterskap. Dette er arenaen for å prøve ut noe nytt, noe man ikke har gjort i kata eller kamp før.

Det var en veldig fin opplevelse å se ungene, stort sett, ha en fin opplevelse på matta. Forhåpentligvis fikk alle fikk lyst å bli med en neste gang også.

Når ungdommene kom på banen, gikk også alvoret opp noen hakk. Her var det hårda bud, og det gikk ikke bedre enn at det ble nok for de yngste av dem. Forskjellen i alder ble trolig litt for stor. Innsatsen var det derimot ingenting å si på.

Seniorene må nok ta etter juniorene med hensyn til deltakelse på dojomesterskap. Fem deltok i kata, og fire deltok i kamp. Klubben har kanskje noe å jobbe med på det området. Det er uansett god læring å være med, og det er bare å håpe på at flere griper den sjansen.