Tromsø karateklubb ble grunnlagt i 1975. Opp gjennom årene har svært mange nordlendinger vært innom klubben på ulikt vis. Per (Pete) Tollefsen trente i klubben den første tiden, og har sendt oss i web-redaksjonen bilder fra denne tiden. Disse bildene er sannsynligvis ikke tidligere publisert.
De første bildene vi poster er fra NM Karate 1980 som ble arrangert i Tromsøhallen.
På det første bildet ser vi Per Tollefsen med en Gyaku Tsuki. – I denne kampen gikk jeg mot en trønder, men ble disket. Antagelig var jeg litt for tent, skriver Per Tollefsen.
– Min andre kamp var mot en (Rune) Hagen, svartbelte fra Oslo. Jeg husker ikke akkurat utfallet, men jeg traff han lavt i magen.
– Han (Knut-Arne Hansen) gikk mot en tøff men svær kar fra Østlandet, heter Johnny tror jeg.
– Vi var veldig godt trente den gangen, trente karate 6 dager i uka. Og vi var bedre i basic enn mange andre klubber. Men vi hadde ikke så mye kamperfaring. Derfor stokket det seg litt i mesterskap.
– Mange fra Osloklubbene trente kun på å kontre med chudan tsuki. De hadde svært lite variasjoner i sin kampform. Kjedelig syns vi.
– Vi var også med i lag-NM i Egersund i 1981 eller 1982. Der gikk det litt bedre, men jeg husker ikke detaljer.
– Sensei Collins var hos oss flere ganger i året. Og han løftet klubben til et betraktelig høyere nivå.
– Brian Fitkin var hos oss en weekend, og jeg fikk også et meget positivt inntrykk av han.
– Jeg for min del dro til Gøteborg i 1980 og trente Kyokushinkai der i nesten ett år. Men pådro meg meniskskade og har hatt problemer med det siden.
Vi takker Per Tollefsen for bildene og minnene, og gleder oss til mer i tiden fremover. Følg med!
Utrulig artig med slike innspill, og samtidig er det veldig viktig for klubbens identitet og historie. Håper dette også tas tak i av evt. styret og deres arbeide/revidering av klubbens dokumenter av vedrørende karakter – om f.eks. klubbens historiske beretning/profil.
Selv om jeg er av «nyere» dato i klubben i så henseende, så har jeg hørt mye om Rune Hagen (hvis det er samme «Hagen» som det reefereres til her) – han er en legende i Norsk Karate (Se link): http://www.nkfshotokan.com/historie/rune_hagen.asp
Jeg er «tøffingen» fra Oslo. Artig å se det bildet.
Men, «Mange fra Osloklubbene trente kun på å kontre med chudan tsuki.» skrives det her. Det stemmer ikke, for vi trente på alt og det var like store variasjoner blant utøverne fra Oslo som eller i landet.
Noen likte å angripe, andre var kontringsspesialister. Og det var mange teknisk gode og variable utøvere fra Oslo. Personlig var jeg kontringsmann, men jeg brukte både chudan tsuki, yodan tsuki, mawashi geri i båe kontring og angrep, mawashi geri chudan og ikke minst, feiinger.
Men å gå kamp handler om å vinne, ikke om å være mest mulig variert og da er det ofte det enkle som funker best. 🙂
Jeg tror også at noen av disse påstandene vitner om manglende erfaring og forståelse. Oslo klubbene trente like mye basic teknikker som alle andre, for hele fundamentet hviler på basic teknikker. Kamp er basic teknikker omsatt i praksis.
Basic pluss timing pluss avstamndsbedømmelse og da MÅ man trene kamptrening og sparring. Og i OKK så hadde vi det hver Fredag, men ellers i uka var det «vanlig» trening og var vi heldige så fikk vi 5 til 10 minutter med sparring på uketreninger, men det var aldri fast.
Så det handler mer om kamptrening enn om kamperfaring, for grunnlaget legges på treningen ikke i konkurranser. 🙂