Shihan Howard Collins (7. dan) var i Tromsø mange ganger fra starten og opp gjennom årene til 90-tallet. Da han besøkte TKK gjorde han alltid stort inntrykk. Dette særlig på grunn av hans særegne karakter, hans fullstendige dedikasjon til kyokushin og det faktum at han alltid stilte særdeles høye krav til den tekniske utførelsen av karate. Besto man gradering der han var sensor så kunne man være trygg på at den var vel fortjent. Tidligere medlem Frode Storåker har benyttet anledningen til å besøke shihan Collins’ dojo Göteborgs Karate Kai (GKK).

Etter en oppfordring fra Sensei Sven kommer noen ord fra en gammel «junior» i TKK som nå er tilbake i dojoen. Interessen for kampsport gjorde det helt naturlig å begynne i TKK da muligheten bød seg i 1982 og det første juniorpartiet ble startet på Breivika videregående skole. Instruktørene var Frank og Stig, som senere ble etterfulgt av Karl-Annar og disse 3 personene innebar en fantastisk kvalitet og inspirasjon man ennå tenker tilbake på.

På veien gjennom 80-årene fikk man diverse bekjentskaper med utenlandske instruktører og en av dem var Shihan Howard Collins. En anerkjent instruktør den gangen og ikke desto mindre i dag. Hvem husker ikke klassikeren «Get down in zenkutsu!» fra den tiden?

I årene som fulgte har det vært både frivillige og ufriville pauser fra karaten, men lysten til å starte opp igjen har alltid vært der. Etter den siste pausen på rundt 7 år, ble det til at jeg en kveld sendte en epost til GKK, som har vært Shihan Collins klubb siden slutten av 70-tallet. Med litt smånervøs mage trappet jeg opp til avtalt tid en tirsdag kveld og fant Shihan på knærne i damegarderoben hvor han holdt på med å legge treheller på gulvet. Etter å ha pratet litt kort om historie, organisasjoner, forutsetninger og litt mysing i graderingspasset ble vi enig om en løsning og gien kom på meg igjen.

Den første treningen var et faktum og åpningsreplikken på treningen var «The brown belt hasn´t trained for a very, very long time, so you all have to help him».

Fra mitt perspektiv har det vært veldig inspirerende å få trene med Shihan Collins igjen, noe som er viktig når man må helt ned i kjelleren for å hente kondisjon.

Han er en godt orientert person innen kyokushinkai, noe som føles bra når min måte å utføre teknikker på kan være helt ukjent for andre instruktører i klubben. Shihan kommenterer da gjerne med «I know someone changed that, but now we do it this way» eller «we stoped doing that 20 years ago». Hvilken konklusjon man skal trekke ut fra det kan man jo fundere på i all stillhet.

Ellers har jeg gjenkjent noen av de samme karakterene i GKK som fantes i TKK, noe som får en til å trekke på smilebåndet av og til.

For øvrig kan det jo nevnes at Shihan flere ganger ved treningsslutt har kommentert at hvilken grad man har ikke betyr noe for ham. Det eneste som er interessant er den psykiske og fysiske helsen og at han tar avstand fra den “moderne karaten” som baserer seg på å jage et svart belte. «I don´t care if you grade or not». Sistnevnte passer en rekreasjonsutøver som meg helt perfekt.

Har man veien forbi Tysklandsterminalen i Gøteborg vil jeg anbefale at man stikker innom en tur og hilser på. Mottakelsen har vært god og jeg har møtt mange hyggelige utøvere der så langt.

Avslutningsvis kan jeg jo nevne at «down in zenkutsu» nå ser ut til å ha blitt byttet ut med «down in kiba». Osu!

Noen bilder fra dojoen og kafeteria:

Websiden til Göteborg Karate Kai finnes HER.