Tromsø karateklubb er så heldig å være direkte tilknyttet So-Kyokushin i Japan med Hanshi Daigo Oishi som president. Han var en av de personlige studentene (uchi-deshi) til Sosai Masutatsu Oyama. Han ble etter hvert utnevnt av Oyama til å være branch chief for Yamanashi og senere Shizuoka prefekturet. Daigo Oishi etablerte organisasjonen fordi han følte de opprinnelige undervisningsmetodene til Sosai Oyama var blitt utvannet og i noen eksempler ikke undervist i det hele tatt. Hanshi Daigo Oishi er bredt respektert som en toppinstruktør og mange studenter reiser til Japan for å trene autentisk kyokushin karate med han.

Graderingen ble holdt på samme plass som VM (Granship Shizuoka) dagen etter mesterskapet var ferdig. Sensei Elisabeth hadde som vanlig gitt all sin energi på coaching av medlemmene våre på VM og Sensei Sven hadde også stilt opp i kata-konkurransen og kom til tredje runde. Nå var det en lang og slitsom gradering hvor kandidatene måtte vise seg fra sin beste side på kihon, ido kihon, kata og styrke/utholdenhet. Som vanlig avsluttes en slik dan-gradering med kumitetest. Antall kamper tilsvarende dan-grad ganger ti. Så til 4. dan måtte de gå gjennom en utmattende 40-manns kumitetest. På en slik gradering har man ingen venner og det gjelder å stå løpet ut uten å gi opp. Jeg var til stede og så på kumitetesten, jeg kan skrive under på at det er da en av de viktigste filosofiene i Kyokushin karate blir testet: «Osu No Seishin», viljen/spiriten til å ikke gi opp under press.

Shihan Bjørn Willumsen, som overvar hele graderingen, sa det var en av de bedre gjennomførte graderingene han hadde sett generelt.

Det japanske ordet for vei er «DO» og brukes ofte for å beskrive veien man følger. F.eks. karate-DO eller ju-DO. Alle slike kampkunster er en del av bushi-DO (krigerveien). Drakten man bruker på veien er en DO-gi. Veien tar aldri slutt, og det er ofte en kronglete sti med livslang læring og erfaring. Veien starter den dagen man tar på seg sin første dogi og det er selve veien som er målet.

Det har tatt Sven og Elisabeth mange år langs veien for å nå yondan, Sven begynte i Tromsø karateklubb høsten 1983 og Elisabeth høsten 1993. Det er ingen som kan bestemme seg selv for å begynne å ta en dan-grad. Seniorgrader går på anbefaling og gis etter innsats som f.eks. instruktør, coach, i drift og videreutvikling av seg selv og klubb. Begge kandidatene til yondan har flere års erfaring innenfor alle disse kategoriene og er også nasjonale dommere.

Endelig var beltene og diplomene kommet fra Japan og det var med glede at Shihan Bjørn kunne dele disse ut på tirsdagstreningen 19. mars 2024.

Gratulerer så mye til Sensei Sven Jonsson og Sensei Elisabeth Eriksen med yondan. Vel fortjent! OSU!

Tekst: Sensei Erling Paulsen
Bilder: Svein Erik S. Jamt