I perioden 11. til 21. april dro sensei Bjørn Willumsen og jeg på en japantur for å utvide karatehorisonten litt. For sensei Bjørn var dette han femte tur til karatens hjemland, mens spenningen var stor for meg, da dette var min første tur.

Trening i Shibata dojo
Første del av planen var å ha noen dager med trening i dojoen til shihan Shibata. Vi hadde to treninger om dagen. Det som overrasket meg mest, var tempoet. Tellingene var noen hakk raskere enn det vi er vant med fra vår klubb. Mange ganger så slet jeg med å holde følge, selv på enkle ting innen idogeiko. Dette er jo bare en vanesak, så etter hvert klarte jeg å skru opp tempoet mitt på teknikkene, så jeg klarte å følge med. Sensei Bjørn, som hadde vært her før, var bedre forberedt, slik at dette taklet han bedre.

Trening i Oishi Dojo
Vi ankom Numazu litt sent på onsdag, så vi rakk ikke kveldstreningene da de var begynt, men vi fikk en tur opp i dojoen for å se på, og hilse på shihan Oishi. Der møtte vi også shihan Budtz og team Danmark, som var der for turneringa kommende helg.

Torsdag fikk vi to treninger, der kveldstreninga var ledet av Shihan Oishi. Her også var det høyt tempo og god kvalitet på utøverne, slik at jeg hadde nok med å henge med. Å få være med treniger i denne dojoen var en opplevelse. Lærekurven var bratt. Fredags morgen ble to timer med kata.

Turneringen i Shizuoka
Turneringen gikk over to dager, der lørdag var kata og søndag var det kumite. Begge dagene ble det kjørt konkurranser på syv matter, fordelt på klasser fra 5-6 år og oppover.

Lørdagens katakonkuranse var preget av et generelt veldig høyt nivå. Finalene i herre- og dameklasssene var en fryd for øyet. Men nivået var såpass høyt at de som vant i åtteårsklassen gikk Pinan sono ni bedre enn de fleste i vår klubb.

Søndag var det kumite. Med kamper på syv matter, og flere hundre deltagere, var det litt kaotisk å få med seg hvilke kamper som gikk hvor. Selv i de yngste barneklassene var det høyt tempo og hard kontakt. Sensei Bjørn fikk også anledning til å dømme en del kamper i den internasjonale fullkontakt klassen.

Alt under ett så var turen til Japan veldig lærerik, både fra egne treningserfaringer, observasjon av hvordan japanerne kjørte sine treninger og ikke minst å se hvordan avviklingen av en slik turnering ble gjort.

Tror vi i Norge kan lære mye av hvordan japanere ser på konkurranser som en del av å utvikle seg selv innen karate. Etter siste trening på tirsdag i Shibata Dojo, var det sosial avslutning, for de som skulle på turneringen til helga. Her var det tydelig at å være med på turneringen var en del av å trene karate, slik at nesten alle fra 6 år og opp til 50 år vår påmeldt. Her stilte alle utøverne opp, for å fortelle om sine mål med turneringen fremfor forsamlingen. Målene var alt fra å vinne sine klasser, men husket spesielt en seksåring sa at han bestandig brukte å tape første kamp, så denne gangen var målet å klare to kamper.

For meg så frister det med gjentagelse, kanskje om ett år eller så.

Osu!

Tekst og bilder: Torfinn Larsen, senpai