Sommerleir 1979 Flekkefjord med sensei Howard Collins

Per Tollefsen bidrar med flere bilder fra sitt arkiv. Denne gangen poster vi noen fra den norske sommerleiren i 1979. Stedet er Flekkefjord og sensei (nå shihan) Howard Collins (da 4. dan) var hovedinstruktør på denne leiren.

I midten: Eivind Akselvoll. Fremst ser vi Egil Johansen, Svein Jensen, Kåre Haugland, Howard Collins og Tore Sunde-Rasmussen.

– Det var en vanlig sommerleir med sensei Collins som instruktør. Det er sommeren 1979. Og det var folk fra Flekkefjord, Egersund og Tromsø, skriver Per Tollefsen.

– Vi bodde på campinghytter husker jeg. Og noen av oss kjørte bil fra Tromsø.

– Ellers husker jeg ikke noe spesielt, med unntak at jeg fikk ny grad.

– Om sensei Collins har jeg bare positivt å si. Han var en meget dyktig instruktør og en trivelig kar, avslutter Per Tollefsen.

På bakre rad ser vi bl.a. Egil Johansen, Per Tollefsen, Svein Jensen, Eivind Akselvoll, Frank Nielsen og sensei Howard Collins. Fremst til venstre sitter Kåre Haugland.
Sensei Howard Collins, da med 4. dan.

 

2 thoughts on “Sommerleir 1979 Flekkefjord med sensei Howard Collins

  • 21. desember 2011 at 02:27
    Permalink

    Det var Harald Furu og meg som startet Tromsø Karateklubb. Jeg kom fra Göteborg hvor jeg trente Wado Ryu hos Shingo Oghami. Da jeg kom tilbake til byen trente jeg alene i gymsaken på Alfheim. Der begynte også Harald Furu å komme og trene. Og etter som vi ble kjent ble det naturlig å starte en karateklubb. Og stilarten ble Kyokyshin Kai. Vi hadde annonse i Nordlys og det kom ganske mange til Alfheim den kvelden. Etter som Harald var nyinnflyttet til byen måtte jeg plukke ut noen av byens «tøffe typer» som da ikke fikk være medlemmer. Jeg bodde i Kroken da, – og en kveld ringte det på døra. Og der sto Egil Johansen og jeg tror Svein Jensen også var med. De hadde hørt at vi skulle starte karateklubb og de ville gjerne være med. De virket veldig ivrige og interesserte. Jeg fikk aldri spurt de om hvordan i all verden de hadde klart å spore opp hvor jeg bodde. Det var et spesielt miljø i klubben de første årene. Tross aldersforskjell så var vi veldig samstemte. Vi var som en familie – vi hadde det virkelig fint sammen. Da ikke alle var gamle nok til å gå på diskotek o.l. hadde vi hjemmefest for alle med pizza og brus. Det kjennes godt å tenke tilbake på den tiden.

    Reply
  • 21. desember 2011 at 02:27
    Permalink

    Jeg har registrert at forbundet i Norge er splittet og det gir ingen god følelse. Hva er det viktige ? Å trene karate – eller politikk.

    Reply

Legg inn en kommentar