Etter Sosais død, ble det en del endringer i den japanske organisasjonen, og ulike grupperinger oppstod.

Kort sagt, førte en del hendelser til at Honbu ble stengt. Noe som burde vært et aktivt museum, ble ikke lenger tilgjengelig for utøvere av kyokushin. I dag trues bygget av rivespøkelset. For å unngå dette, leies nå lokalet ut til dem som måtte ønske det innenfor alle grupperinger av kyokushin.

Slik gikk det til at vi i forbindelse med verdensmesterskapet i so-kyokushin karate, fikk muligheten til å besøke og å trene i Honbu.

Flere av oss som besøkte Honbu, har hatt et forhold til kyokushin i 30–40 år. Det ble derfor et emosjonelt møte med et lokale vi har sett på utallige bilder og filmopptak.

Enda mer emosjonelt var det nok for våre internasjonale shihan, og ikke minst Hanshi Daigo Oishi, som hadde trent regelmessig i Honbu under Sosai.

Det meste av selve dojoen i Honbu stod mer eller mindre uberørt, men ellers var det gjort en del endringer som ble omtalt som trist.

Å trene, svette, i Honbu var enestående. Her har mange store navn stått før oss. Det var en utrolig romslig gest av ledelsen i vår organisasjon å ta oss med dit sammen med dem.