Det var satt opp to busser fra Shizouka. På vår buss var vi også så heldig å ha med shihan Cameron Quinn, som var sosai Oyamas personlige tolk, venn og en av hans uchi-deshi (fastboende hjemmestudent/lærling). Han kunne utdype til oss på engelsk litt av historien rundt hvorfor Mitsumine-området er så betydningsfullt for vår karatestilart.

Mitsumine Jinja er en shinto-helligdom dedikert til naturkreftene og spesielt den ærefulle ulveguden/naturånden Gokenzoku. Dette er en av de veldig få og sjeldne helligdommene i hele Japan som bruker den utdødde japanske ulven som vokter, i stedet for de mer tradisjonelle hundene eller revene. I shintoismen er nok dette det nærmeste man kommer en slags krigs-«gud». Ulvene sitter som voktere på hver sin side av hovedporten.

Hele området, med bygninger og trapper glir i ett med naturen. Siden trærne og naturen er hellig er det ingen trær som hugges, og heller ingen løv fjernes eller kostes når de faller ned. Det ligger en veldig følt atmosfære over hele området. Det ble sagt at vi ikke måtte bli overrasket hvis vi så folk som stod å klemte på trærne.

Mitsumine Jinja, betyr «tre-toppers helligdom», og er kalt dette pga. av de tre fjelltoppene Kumotori, Shiraiwa og Myohogatake som ligger på en flott linje og overser området. Naturkreftene og ulveånden står i fokus og dette er plassen hvor Masutatsu Oyama Sosai holdt den tradisjonelle årlige vinterleiren i over 30 år.

Mitsumine er det ene fjellet Oyama trakk seg tilbake å trente på i ensomhet i 1946, men i følge shihan Quinn var det på fjellet Minobu (ikke så langt unna) hvor han gjorde mesteparten av treningen. Etter Oyamas død var det fru Oyamas og familiens vilje at en minnelund ble opprettet for Oyamas minne og ære på Mitsumine Jinja. Det er bare to andre minnesmerker over andre personer her og det sier faktisk litt om Oyamas status i japansk samfunn, kultur og hans historiske tilknytning til denne helligdommen og til disse fjellområdene.

Vi fikk ha en liten trening i hovedbygget tilknyttet det gamle templet med Daigo Oishi Hanshi hvor han fokuserte spesielt på pust, pustkontroll og viktigheten av dette i en kampsituasjon. Det var spesielt for oss, som bare har hørt om eller sett bilder fra bøker (og noen få videoer) fra de gamle legendariske vinterleirene, å få føle på litt historien og åndeligheten knyttet til plassen. Etter treningen fikk være med på en felles shinto-velsignelse i hovedtemplet. Dette var plassen de satt på hver morgen under vinterleiren i minusgrader, barfot og i seiza. Det var dessverre ikke lov å ta bilder inne i shinto-templet.